* «Eit av dei beste DKS tilboda som har vore»
* «Dette er det kjekkaste eg har vore med på. Dette vil eg hugse heile livet.»
(Elevkomentarar)
Trygve Apalset, Rådgjevar, DKS

Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt program for kunst og kultur som gir barn og unge mulighet til å oppleve kunst- og kulturproduksjoner tilbudt av fagfolk innen et bredt spekter av fagområder.

Billedbokutstillingen og presentasjonen
Denne produksjonen består av en billedbokutstilling og en muntlig presentasjon som bygger på en fremvisning av bøker, skisser og bilder. I tiden 2000-2009 turnerte jeg med produksjonen til alle barneskoler i Hedmark. Jeg presenterte og stilte ut for over 12.000 barn fra første til syvende klassetrinn.

Utstillingen består av de originale maleriene fra en billedbok jeg har laget. Maleriene utstilles på stoler i et klasserom, et skolebibliotek, et musikkrom, et kunst- og håndverksrom, eller et mediatek. Presentasjonen foregår med barna foran maleriene.

Presentasjonen viser hvordan bildene deltar i fortellingen gjennom bruk av komposisjon og farge, og med temaer som renessansen, buddhisme, rike og fattige, fantasi og virkelighet, og klær og arkitektur i ”gamle dager”. Mange av ideene i presentasjonen er inspirert av spørsmål og samtaler jeg har hatt med barn i løpet av årene.

Regnbueverkstedet
Samtaler med barna inspirerte meg til å lage en maleworkshop i kombinasjon med utstillingen og presentasjonen. Gjennom workshopen får barna oppleve magien i det å blande farger, men også at produksjonen handler om dem.

Siden 2006 har jeg turnert med denne kombinerte produksjonen for DKS i Hordaland, i Sogn og Fjordane, i Oslo, i Finnmark, i Oppland og i Hedmark.

Mens presentasjonen handler om blandt annet hvordan fargene deltar i en billedhistorie og i en billedkomposisjon, gir verkstedet kunnskap om fargelære gjennom erfaringer og opplevelser.

Barna lager en regnbue på vått papir med pigmentsterke vannfarger, og med samme palett som jeg bruker i mine egne malerier. Hovedmålet er hvert barns egen opplevelse. De skaper sin egen oransje, grønne og lilla farge, samtidig som de opplever det harmoniske i at regnbuens farger er plassert i en naturlig rekkefølge.

Jeg pleier å informere klassen om at ingen lærer har lov til å male deler av regnbuen for barna. Ofte ler barna da, fordi de får lov til å gjøre noe lærerne ikke får lov til. Lærerne kan stundom også le, kanskje fordi de i skjul har et ønske om selv å oppleve å male frem fargene?

Hvorfor jeg reiser på turné
Jeg tror at forståelse og opplevelser av bilder og farger er like viktig som forståelse og opplevelser av matematikk eller musikk. Bilder har sin egen grammatikk, og fargene har sine egne naturlover – akkurat som matematikk og musikk. Fargelære og maling er gode måter å forstå disse lovene på. Å forstå farger er også å forstå verden rundt oss, og jeg legger i min presentasjon vekt på at farger er overalt. Det gjelder ikke bare i kunsten, men også i nye visuelle medier som reklame, film og mote.

Noen av skolene jeg besøker er så langt fra byer og gallerier at mange av barna ikke har muligheten til å oppleve originale malerier på egen hånd. Mange barn har heller aldri opplevd magien av å blande klare, rene, sterke farger.

Som kunstner har jeg opplevd at folk har spurt meg: Er en vandreutstilling av originale malerier i skoler på landet like viktig som å stille ut i et galleri i Oslo eller i New York? Er det å skape musikk, kunst og litteratur for barn like viktig som å skape for voksne?

Jeg mener at svaret på begge spørsmålene er ja. Jeg maler bilder som minner om dem jeg elsket da jeg var barn. Når jeg er på turné til skoler møter jeg mitt publikum, på samme måte som en musiker på turné etter utgivelsen av en CD eller en forfatter som har publisert en bok.

Å Reise med DKS
Hvordan ser det ut når en slik utstilling eller et slikt malerverksted forberedes? I rommet er det mellom 15 og 30 arbeidsstasjoner som består av bord og stoler arrangert to og to. På bordene står rene pensler, maling, maleplater, samt glass med vaskevann og tørkepapir. Ark med akvarellpapir ligger og bløtgjør seg i et badekar, og mine malerier er plassert i en hesteskoform på stolene.

Noen barn klarer ikke å male en bue. De får en soloppgang istedenfor. Det spiller egentlig ingen rolle. Regnbuen er bare en form for å oppleve fargene og harmonien på, og det er det som er målet.

Etter at jeg hadde turnert en stund opplevde jeg å få ryddehjelp av barn fra første til fjerde klasse. Det var en veldig positiv opplevelse. Med barnas innsats blir oppryddingen bokstavelig talt en lek. Jeg kaller det med en metafor for “oppvask” etter sølete “middagsgjester”, og når alt er skinnende rent “dekker vi bordene” på nytt for de neste gjestene.

Etter at hvert sett av regnbuer har tørket, legger jeg dem under trykk for å rette dem ut. Når lærerne ser hvor vakre de flate regnbuene er, blir de kanskje inspirert til å rette ut resten av regnbuene? Ja, kanskje de til og med lager en regnbueutstilling etter at jeg har reist?

Å reise på turné for DKS er en labyrint av utfordringer – som å måtte kjøre en omvei på grunn av et ras som blokkerer fjellveien – og av gode opplevelser som å få et hotellrom med utsikt over sjøen, å smake lokal mat, en kjøretur over snødekte fjell, et interessant spørsmål fra et barn, å forvandle et klasserom til en “utstilling og workshop”, å forvandle oppryddingstiden til en lek, og å se regnbuene bli til.

I det øyeblikket da barna maler regnbuene er det som en konsert av farger. Som en lærer sa mens barna malte: «Dette er magi!» Når det var over, utbrøt en annen: «Dette var helt fantastisk!»

Slike opplevelser gjør meg overbevist om at dette nasjonale programmet for kunst og kultur i den norske skolen er viktig. Det er derfor jeg stiller ut, presenterer og maler med barn i skolen.

See the English and longer version here.